En forklaring på det forrige århundrets ekstreme utryddelser.

På 1800-tallet var problemet, vårt undergangsfenomen, begynt å gjøre seg gjeldende.
Bygårdene i Christiania hadde en oppbygning som vi antagelig finner et ekko av idag.

Det fantes et Kjøkken.
Men ikke noe elektrisitet.
Rommet hadde en ganske omfattende funksjon.
Men det spesielle med det var at stuepiken bodde i et lite kott innenfor.

Som et offer.
For å unngå å gå inn i den totale galskapen.

Og da har vi kommet fram til et clue eller en link som direkte forklarer hva vi står overfor.
Det igjen medførte Speil som overlevelsesmetode.
Stuepiken var et speil av dem selv, hvis ikke hadde hun jo vært en vanlig konsentrasjonsleirsfange eller en Slave.
Det fantes antagelig en ganske ekstrem mengde speil i spesielt stuene.

Vår maskinvirkelighet kan for en stor del forklares med den modellen.
Det gjorde det dessuten mulig å gå inn i et mønster hvor langsiktige Ordninger med problemer (jødene hadde mistet sin funksjon i samfunnet i og med kristendommens begynnende avskaffelse f.eks) ble muliggjort.
Men det avslørte oss selv også på en så ekstrem måte.

At vi idag helst ser at unyttige vesener tar livet av seg selv, med vår Kyndige Hjelp.